portfolio-optimiser/shared/examples/tunnel-hauglia/tiltak-trinnstyring-innkjoringssone.md

type	title	description	resource	measure_id	tags	timestamp
hypothesis	Trinnstyring av innkjørings- og overgangssone: fra 3 trinn til 13	Erstatte kontaktorstyrt 3-trinns regulering av dagsonen med 13-trinns dimming slik Håndbok V124 anbefaler. Modellert besparelse utledet av kvantiseringsoverskuddet i de to trinnrekkene, med et åpent kostnadsgulv.	TUNNEL-HAUGLIA	TUNNEL-LYS-01	tunnelbelysning lysstyring dimming DALI ECM V124	2026-08-09

Tiltak: 13-trinns dimming av dagsonen

Oppgradering av styringen i innkjørings- og overgangssonen fra dagens 3-trinns kontaktorstyring til 13-trinns dimming, slik Håndbok V124 (2021) § 9.6.1 anbefaler. Armaturene byttes ikke — det er reguleringen som byttes.

Dette er tiltaket som er projisert inn i validatoren.

Tiltaket er beskrevet av normen selv

V124 § 9.6.1 beskriver både utgangspunktet og målet, ordrett:

«Innkjøringssonens nedtrapping er gitt av «CIE kurven» i figur 9.2. I utførelse har dette vært begrenset til 3 trinn arrangert med oppdeling i kurser styrt via kontaktorer. LED og dimbare anlegg åpner for en bedre tilpasning til kurven ved hjelp av dimming i flere trinn som vil redusere energiforbruket vesentlig.»

«Det anbefales å definere innkjørings-/overgansgssone i 13 trinn henholdsvis 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 % alternativt dynamisk (…). Det bør som minimum legges til en hysteresetid på 60 sekunder for endringer i nivåene.»

Det er uvanlig komfortabelt utgangspunkt for en hypotese: normen navngir dagens praksis, navngir tiltaket, og lister trinnene. Vi trenger ikke finne på noen av delene.

Parametere

Parameter	Verdi	Status	Kilde/forankring
Installert effekt, dagsone	60 kW	[I]	se hauglia-tunnelen.md
Timer dagtrinn aktivt	4 500 t/år	[I-avledet]	≈ 4 380 t soltimer + skumringsmargin
Trinnrekke FØR	3 trinn: 33,3 / 66,7 / 100 %	[V-forankret]	V124 § 9.6.1, «oppdeling i kurser styrt via kontaktorer»
Trinnrekke ETTER	14 nivåer: 0-5-10-15-20-25-30-40-50-60-70-80-90-100 %	[V]	V124 § 9.6.1, ordrett
Variabel energipris	1,00 NOK/kWh	[V-forankret]	se hauglia-tunnelen.md

Modellert besparelse (ex-ante)

Mekanismen er kvantiseringsoverskudd. En trinnstyrt regulator må aldri legge seg under det CIE-kurven krever — gulvet er et sikkerhetskrav, ikke en preferanse. Den må derfor velge det laveste tilgjengelige trinnet som er ≥ kravet. Energitapet er den midlere overskytingen, og den krymper når trinnene blir finere.

Med kravet modellert som jevnt fordelt over trinnrekkens spenn blir midlere servert nivå:

3 trinn {33,3 %, 66,7 %, 100 %} → midlere servert nivå 66,67 % 13 trinn {0 … 100 %} → midlere servert nivå 54,25 % Reduksjon: 12,42 prosentpoeng av installert effekt = 18,625 % av dagsonens energi

Regnestykket, med den ene antakelsen synlig:

Dagsone i dag: 60 kW × 0,6667 × 4 500 t = 180 000 kWh/år Dagsone etter: 60 kW × 0,5425 × 4 500 t = 146 475 kWh/år Besparelse: 180 000 − 146 475 = 33 525 kWh/år = 33 525 NOK/år

Det er 18,6 % av dagsonens forbruk og 10,00 % av tunnelens totale elforbruk.

Antakelsen som bærer tallet, og som ikke er verifisert: at kravnivået er jevnt fordelt. Det er det nesten sikkert ikke — L20 utenfor en norsk portal er skjevfordelt mot lave verdier store deler av året, og i den skjevheten hjelper de fine trinnene mer enn jevnfordelingen tilsier, ikke mindre. Ingen kilde i materialet gir en norsk L20-fordeling. Vi lar antakelsen stå eksplisitt i stedet for å skjule den i et rundt tall.

Kryss-sjekk mot CEDR (og hvorfor tallene ikke er like)

CEDR REETS D2.1 modellerer et beslektet tiltak — «LED lighting with 'closed loop' feedback» — på en referansetunnel med samme geometriklasse som Hauglia:

	CEDR REETS D2.1	Hauglia (vår)
Terskel-/dagsone før	158 059 kWh/år	180 000 kWh/år
Terskel-/dagsone etter	136 893 kWh/år	146 475 kWh/år
Besparelse	21 166 kWh/år (13,4 %)	33 525 kWh/år (18,6 %)

Størrelsesordenen stemmer — og det er hele poenget med en kryss-sjekk. Men vår andel er 5,2 prosentpoeng høyere, og det skal forklares, ikke bortforklares:

• CEDR-tiltaket beholder konvensjonelle fotometer-sensorer og forbedrer selve tilbakekoblingssløyfa. Vårt tiltak endrer trinnoppløsningen fra 3 til 13. Det er to ulike inngrep i samme kjede, og de har ingen grunn til å gi samme tall.
• CEDRs tall er modellert av CEDR, ikke målt av CEDR. Det er et anslag på linje med vårt, ikke en fasit vårt anslag skal kalibreres mot.
• Vår jevnfordelings-antakelse trekker i retning av for lavt anslag, ikke for høyt (se over).

⚠️ Og en felle i selve kilden: D2.1 oppgir ulik pre-deployment-baseline for nominelt samme referansetunnel — 158 059 kWh/år for dette tiltaket, men 150 059 kWh/år for portalskjermings-tiltaket (tiltak-portalskjerming.md). Baselinen er altså ikke felles på tvers av tiltakene i D2.1. De to kan ikke settes i samme regnestykke, og vi gjør det ikke.

Kostnadssiden — et anker med feil årstall

NFF Publication 4 gir en norsk enhetspris for tunnelbelysning:

«For tunnels longer than approx. 300 metres, the average price per linear metre could vary between NOK 1000 and NOK 3000. (This price includes fittings, cable trays, installation of transformer and mains connection)»

For dagsonens 600 m gir det 0,6–1,8 mill. NOK. Men tallet er ubrukelig som det står, av to grunner:

1. Publikasjonen er udatert i vårt uttrekk. Et beløp uten årstall kan ikke prisjusteres. NFF Publication 4 omtaler «more than 700 road tunnels in Norway» — Norge passerte det for flere tiår siden, så tallet er gammelt, men hvor gammelt vet vi ikke.
2. Prisen gjelder feil ting. Den dekker hele belysningsanlegget per løpemeter — armatur, kabelbroer, trafo, nettilknytning. Vårt tiltak bytter bare styringen. En styringsoppgradering er en brøkdel av et komplett anlegg, og ingen kilde i materialet gir den brøken.

Konsekvensen er at cost-baseline.json ikke får noen investeringsrad. Det er samme valg som veglys-bundelen tok, men av en annen grunn: der fantes det ingen kilde, her finnes det en kilde som ikke bærer. Å prisjustere et udatert beløp til et tiltak det ikke gjelder, ville vært å produsere et tall og kalle det et anker.

CEDRs ≈ €35 000 per inngang for det beslektede styringstiltaket er den nærmeste størrelsesordenen vi har, og den er europeisk og udatert. Den står i kilder-tunnelbelysning-realisering.md som orientering, ikke som kostbase.

Usikkerhet (for Monte Carlo P10/P50/P90)

Den dominerende usikkerheten er ikke energiprisen — den er hvor godt styringen faktisk følger kurven i drift. Den usikkerheten er systematisk, ikke tilfeldig, og den peker én vei. Derfor håndteres den i verdict-laget (verdict-trinnstyring-fro.md), ikke her.

Den eksisterende validatorens Monte Carlo varierer enhetspris. I denne mappingen brukes derfor prisbandet 0,70–1,40 NOK/kWh som usikkerhetsakse, identisk med veglys-mappingen.

Mapping til validatoren (hvorfor validator-input.json ser ut som den gjør)

Den eksisterende deterministiske validatoren er en feasibility-gate (claimed ≤ 30 % av affected total, Monte Carlo over enhetspris) bygd for kostnadskutt. Tiltaket mappes inn uendret:

• affected_items = [{code: "ENERGI-TUNNEL-EL", quantity: 335250 kWh/år, unit_cost: 1.00 NOK/kWh}] → hele tunnelens årlige energikostnad (335 250 NOK).
• claimed_saving_nok = 33525 → den modellerte besparelsen.
• assumptions = {"ENERGI-TUNNEL-EL": [0.70, 1.40]} → prisbandet for Monte Carlo.

Hvorfor hele tunnelen og ikke bare dagsonen: hadde affected_items vært dagsonens eget forbruk (180 000 kWh), ville besparelsen vært 18,6 % av den — under cap-en, men med langt mindre margin, og konvolutten ville vært feil størrelse i prinsippet: tiltaket virker på tunnelens energikostnad, og det er den linjen anleggseieren betaler. Veglys-bundelen tok samme beslutning med porteføljen som konvolutt. For ett enkelt anlegg er anleggets totale elforbruk den riktige analogien til en portefølje — ikke den sonen tiltaket tilfeldigvis sitter i.

Forholdet blir da claimed / nominal_feasible = 33 525 / 100 575 = **1/3 eksakt**, mot reservens 0,3333 og veglys-bundelens 0,3386.

cost-baseline.json bærer nøyaktig samme rad. code, quantity og unit_cost er identiske i de to filene — ikke «innenfor toleranse», men identiske, fordi begge er skrevet fra summen 180 000 + 139 230 + 16 020. Hver code i affected_items finnes som nøkkel i items.

Ærlig begrensning: validatorens P10/P50/P90 betyr her «øvre feasible grense» (30 % av samplet energikostnad), ikke «styringsbesparelsens fysiske band». Det er bevisst — den domenetro modelleringen og realiseringsgapet hører hjemme i verdict-laget.