Tiltak: LED-utskifting av veglysarmatur (trinn 1)

Utskifting av 2 500 av porteføljens 9 500 lyspunkter — de eldste strekningene — fra høytrykksnatrium til LED. Trinnvis utrulling er den vanlige formen i fylkeskommunale veglysprosjekter: alderen på armaturen, ikke effekten, avgjør rekkefølgen.

Dette er tiltaket som er projisert inn i validatoren. Tiltak 2 (tiltak-adaptiv-styring.md) forutsetter at dette er utført.

Parametere

Parameter	Verdi	Status	Kilde/forankring
Antall lyspunkter i trinn 1	2 500	[I]	trinnvis utrulling, andel valgt
Effekt før (HPS 100 W + forkobling)	114 W	[V]	NMFV, Road Lighting Efficiency
Effekt etter (LED, tilsvarende veg)	70 W	[V]	NMFV, samme tabell
Reduksjon per lyspunkt (ΔW)	44 W	beregnet	114 − 70
Brenntimer (HOU)	4 050 t/år	[V-forankret]	Håndbok V124 (2021): 4 000–4 100 t/år
Variabel energipris	1,00 NOK/kWh	[V-forankret]	se veglys-fv-soer.md

Modellert besparelse (ex-ante)

Samme lysligning som for innendørs belysning (DOE/NREL Uniform Methods Project, Eq. 3): kWh = Σ (W_før − W_etter) × antall × HOU / 1000

ΔW = 114 − 70 = 44 W/lyspunkt kWh/år = 44 × 2 500 × 4 050 / 1 000 = 445 500 kWh/år kr/år = 445 500 × 1,00 = 445 500 NOK/år

Det er 38,6 % av de berørte punktenes eget forbruk (1 154 250 kWh/år) og 10,2 % av porteføljens totale forbruk.

Ingen HVAC-interaktiv effekt. Utendørs finnes ikke motstykket til spillvarme-korreksjonen et kontorbygg trenger (UMP Eq. 6). Kjernetallet står uten den justeringen.

Hvorfor 38,6 % og ikke 67 %

Vestland fylkeskommune anslo i 2022 67 % energireduksjon ved full LED-oppgradering, til ≈ 200 mill. NOK og ≈ 27 mill. NOK/år spart. Vår bunn-opp-beregning fra merkeeffekt kommer til 38,6 %. Differansen er stor nok til at den må forklares, ikke bortforklares:

Vår 38,6 % er ren lampeutskifting, regnet fra to merkeeffekter i samme NMFV-tabell.
Vestlands 67 % er et fylkeskommunalt aggregat-anslag hvis sammensetning kilden ikke bryter ned. Det er rimelig å anta at det også inneholder styring/dimming og korreksjon av overdimensjonering — men kilden sier det ikke, og vi tilskriver den ikke noe den ikke skriver.
Legger vi tiltak 2 oppå (tiltak-adaptiv-styring.md), kommer vi til 47,8 % — fortsatt et godt stykke under 67 %.

Det gjenstående gapet på ~19 prosentpoeng er uforklart i materialet vårt. Vi lar det stå åpent. Det er en av grunnene til at en ekspert-dom, ikke en modell, må sette forventet faktisk besparelse.

Kostnadssiden — et navngitt evidenshull

Ingen kilde i materialet gir NOK per lyspunkt for LED-armatur inkl. montasje. Vestlands 200 mill. NOK er en totalsum uten per-punkt-oppløsning, og antall lyspunkter oppgis ikke.

En per-punkt-kostnad kan utledes, men bare gjennom tre ledd som hver bærer sin egen usikkerhet:

27 mill. NOK/år spart ÷ 1,00 NOK/kWh = 27 GWh/år spart 27 GWh/år = 67 % ⇒ baseline ≈ 40,3 GWh/år 40,3 GWh/år ÷ ~1 000 kWh per lyspunkt (Agder) ≈ 40 300 lyspunkter 200 mill. NOK ÷ 40 300 ≈ ~4 960 NOK per lyspunkt [U-utledet]

Kjeden låner energiprisen fra vår egen baseline og lyspunkt-intensiteten fra et annet fylke. Den er en størrelsesorden, ikke et tall.

Konsekvensen er ubehagelig og skal stå: 2 500 × ~4 960 ≈ 12,4 mill. NOK mot 445 500 NOK/år spart gir ~28 års tilbakebetaling på energi alene. Det er langt dårligere enn Vestlands egne ~7,4 år, og forskjellen er ikke mystisk — våre punkter er småveg-armatur med 462 kWh/år, mot ~1 000 kWh/år i et riks-inkluderende aggregat. Lavforbrukspunkter har dårligere energiøkonomi.

Et ekte veglysprosjekt bæres derfor sjelden av energi alene. Vedlikehold er den andre halvdelen: LED holder «Very good» i ≤ 5 år mens konvensjonelle lamper byttes langt hyppigere (Vestland oppgir hver 4. år). Den besparelsen er ikke modellert her — vi har ingen kilde som kvantifiserer den i NOK, og vi fyller ikke hullet med et anslag.

Ingenting av dette går inn i cost-baseline.json. Kostbasen ligger på aggregat-nivå (energi), der Agder- og Vestland-tallene faktisk bærer.

Usikkerhet (for Monte Carlo P10/P50/P90)

Den dominerende usikkerheten i en veglysbesparelse er brenntimer, ikke pris — og for norsk veglys er den verre enn i et bygg: ingen kilde i materialet gir en skumringsstyrt norsk brenntimekurve. V124s 4 000–4 100 t/år er et tabellanslag for «eldre vegbelysning», ikke en målt kurve for et bestemt anlegg på en bestemt breddegrad.

Den eksisterende validatorens Monte Carlo varierer likevel enhetspris, ikke brenntimer. I denne mappingen brukes derfor prisbandet 0,70–1,40 NOK/kWh som usikkerhetsakse. Den fysiske brenntime-usikkerheten — og viktigere, den systematiske brenntime-skjevheten — håndteres i verdict-laget (verdict-veglys-fro.md), ikke her.

Mapping til validatoren (hvorfor `validator-input.json` ser ut som den gjør)

Den eksisterende deterministiske validatoren er en feasibility-gate (claimed ≤ 30 % av affected total, Monte Carlo over enhetspris) bygd for kostnadskutt. Veglystiltaket mappes inn uendret:

affected_items = [{code: "ENERGI-VEGLYS-EL", quantity: 4386150 kWh/år, unit_cost: 1.00 NOK/kWh}] → hele porteføljens årlige energikostnad (4 386 150 NOK). Trinn 1-besparelsen er 10,2 % av den, godt innenfor 30 %-cap-en.
claimed_saving_nok = 445500 → den modellerte besparelsen fra trinn 1.
assumptions = {"ENERGI-VEGLYS-EL": [0.70, 1.40]} → prisbandet for Monte Carlo.

Hvorfor porteføljen og ikke bare de 2 500 punktene: hadde affected_items vært de berørte punktenes eget forbruk (1 154 250 kWh), ville den modellerte besparelsen vært 38,6 % av den — over 30 %-cap-en, og det riktige forslaget ville blitt avvist av en gate som måler feil størrelse. Porteføljen er den korrekte kostnads-linjen tiltaket virker på, på samme måte som byggets totale elforbruk er det for et innendørs LED-tiltak.

cost-baseline.json bærer nøyaktig samme rad. code, quantity og unit_cost er identiske i de to filene — ikke «innenfor toleranse», men identiske, fordi begge er skrevet fra linjen 114 W × 9 500 × 4 050 t / 1 000. Hver code i affected_items finnes som nøkkel i items.

Ærlig begrensning: validatorens P10/P50/P90 betyr her «øvre feasible grense» (30 % av samplet energikostnad), ikke «LED-besparelsens fysiske band». Det er bevisst — den domenetro besparelses-modelleringen og realiseringsgapet hører hjemme i verdict-laget, som er nettopp det lærings-sløyfa skal lære.

7.1 KiB Raw Blame History Unescape Escape